Skyskraper i snøen

Ring House i Nagano, Japan, er et hus som jeg blir like fascinert av hver gang jeg ser bilder av det.

Da jeg var redaktør i Design Interiør, kom jeg over huset i et europeisk arkitekturmagasin og kjøpte fotograf Jimmy Cohrssens bildeserie, som disse bildene er hentet fra. Det var ikke tvil i min sjel om at huset hadde forsidepotensiale, og jeg gledet meg til å få saken tegnet ut og på trykk.

Så gikk det slik at jeg ble gravid og forsvant ut i permisjon uten å ha rukket det, og vikaren min hadde ikke samme sansen for saken og plasserte den litt på måfå i bladet. Forside ble det heller ikke. Blir fortsatt irritert når jeg tenker på det, så la oss gå videre i denne teksten.

Huset er tegnet av TNA Architecture og magisk plassert mellom slanke trær i Nagano-området. Jeg synes det ser ut som en skyskraper som er krympet - kanskje bestrålt med krympelaser og hentet opp fra Tokyos gater av en superhelt (om enn en litt ondsinnet superhelt) for så å settes plums ned midt i en skog. På de vinterhvite bildene står fasaden i glass og sort ut i all den hvite snøen, mens huset på andre årstider forsvinner mer inn i omgivelsene.

Bygget har, så vidt jeg kan forstå ut fra bildene, to etasjer: På bunnplan er det et oppholdsrom med kjøkken, og i etasjen over ligger soverom og bad. Hvite vegger og tak, kjøkkeninnredning, møbler og gulv i tre. En sort peis henger ned fra taket og bryter med alt det lyse.

Nå sier jo fornuften i meg at det har kommet inn flere møbler etterhvert - jeg mener, hvem slapper maksimalt av i en Y-stol? Og et ligger sikkert rot i trappen av og til, kanskje ikke dagens pose med kaffebønner er like fargemessig avstemt med interiøret...

Men akkurat den biten, realismen, vil jeg legge til side når jeg ser på bildene. I stedet fantaserer jeg om yoga på trappeavsatsen, hjemmestrikkede raggsokker i avdempede farger, tekopper i tynn raku-keramikk og dager som går i et langsomt, nesten meditativt tempo.